Reverockerne har omsider dratt frem gamle, gode Skjegg O’Bacon fra bakerst i turnebussen. Der har han stort sett holdt seg de siste åra, og ikke klart å komme seg opp tidsnok til å bli med på en eneste spillejobb. Men nå har han endelig våkna, og er klar for sin første gig på Nesodden jazzfestival den 10. juni.

– Skjegg O`Bacon, er det ditt eget skjegg?
– Ja. det er eg ganske sikker på.

– Har du flere skjegg hjemme?
– Ja, eg har eit anna eg brukar når eg skal ete.

– Du er glad i egg og bacon, Skjegg O`Bacon?
– Ja, egg er det. Men det blir ofte mykje søl i skjegget av egg og bacon.

– Du er fra Stryn, Skjegg, men spiller ikke fotball?
– Nei, eg likar best cymball.

– Hvem har inspirert deg mest som trommeslager?
– Duracell-kaninen eg vaks opp med.

– Hvem ser du mest opp til?
– Verdas høgste mann.

– Hva gleder du deg mest til som Reverock-trommis?
– Å bli verdskjent stjerne som slepp å smøre på brødskiva sjøl.

– Hva synes du er det mest geniale med Mikkel & reverockerne?
– Latteren, og at vi har sjauarar som ryddar utstyret vårt medan vi fèr rett til Kina etter konsert.

– Hva slags trommer spiller du på?
– Stortromma spelar eg veeeeeeldig ofte på – den er ikkje tam, for å seie det slik. Dei andre trommene står lenger vekke, så det blir ikkje så ofte eg strekk meg heilt bort til dei. Og skarpen er jo så veldig skarp.

– Hva gjør du når du skal slappe av?
– Eg slapper av.

– Hvordan er det alltid å ha ansvaret for sette i gang musikken?
– Null stress. Eg treng stort sett berre å telle til fire, og det lærte eg allereie på barneskulen.

– Hva gjør du hvis publikum holder seg for øra?
– Spelar høgare så dei òg får gleden av å høyre trommene.

– Var du/ er du spent på din første jobb i morgen på Nesodden jazzklubb?
– Nei, ja, eg er spent på om trommestikkene held, eller om dei knekk. Eg er veldig glad i knekk.

– Takk for intervjuet, Bacon!
– Nei, det tykkjer eg eigentleg at du kan gjere.